Ut på reise

Dette året har jeg flydd en del, reist mye og kost meg litt for mye.

I januar var jeg i Marokko, reiste ned dit for å besøke en god venn av meg. Møtte hans familie og venner. Det var en morsom tur, utrolig mye latter og glede! Men det var også ganske rått å se hvordan mange av menneskene hadde det, det var ganske kaldt og rått i lufta. Så døde katter ligge i gatene, små barn som gikk uten sko og mødre som satt på papir biter med tynnkledde barn som ba om penger... ja her i Norge skal vi virkelig ikke klage..

det var utrolig kaldt på natten.. holdt nesten på å fryse ihjel selvom man hadde tykke tepper.. maten var kjempe god, og menneskene var hyggelige! Jeg var på et sted som heter Kenitra, ca 3 timers kjøretur fra flyplassen i Casablanca. Jeg sov nesten hele turen, ble så sliten etter reisen. Mellomlanding i Paris og ventet vel der i 4-5 timer! Flyturen fra Paris til Marokko gikk ganske kjapt, og det var litt storm når vi var på vei ned, heftige greier. Møtte hyggelige mennesker på reisen, og satt sammen med en hyggelig mann fra Norge på flyet til Paris. Han fikset litt luksus for meg, fikk sitte i sånn lounge på flyplassen, hvor man kunne forsyne seg gratis med alkohol, annen drikke og mat. Samt at man fikk slappe av i en sofa uten masse bråk rundt seg, så da var jeg heldig.

Kan godt tenke meg å reise tilbake til Marokko en gang igjen, men da til et annet sted.

I mai var jeg i Hellas, en uke på Kreta. Vel, vi våknet på hotellet ved Gardermoen 30 minutter før flyet skulle gå, så det var bare å glemme å rekke det flyet.. idiotisk vettu, det har aldri skjedd meg før! Så da bestilte jeg nye billetter, for å komme oss ned til Kreta, noe som betydde at vi måtte ta 3 fly til forskjellige steder før vi endelig var fremme. Det var utrolig varmt for å kun være i mai. Reiste sammen med en annen person, og kan vel si at jeg hadde hatt det bedre alene uten å nevne noe mer om det. Men man lærer så lenge man lever! Jeg møtte uansett flotte mennesker som jeg hadde fine samtaler med om livet, og jeg tror at man ikke møter på folk ved tilfeldigheter, det er en mening med alt.

Kreta har jeg vært på før, også andre steder i Hellas. Liker meg godt der.

I august reiste jeg til Bosnia for 2 gang i mitt liv. Jeg var der første gangen for ca 10 år siden, på vinterstid. Da landet jeg i Sarajevo, og videre kjøring mot maglaj. Der bodde vi i hytten til Arif, en venn av meg. Iskaldt var det, og ingen fyring der vi var. Så vi måtte pakke oss inn med klær, langt inn i landsbygda i Bosnia. Men vi hadde det kult, var unge, og levde bare livet. Ble en del øl, haha. For en tur.

Denne gangen landet jeg i Kroatia, så videre med bil inn og over grensen til Bosnia. Tok jo flere timer, jeg hater å sitte i bil så lenge! Det var sykt varmt, over 40 grader.. og turen ble ikke helt som planlagt. Det var i grunn en fin start, men så skjedde det noe som jeg ikke orker å gå inn på nå. Som ødela hele turen og jeg ble faktisk deprimert. Så tiden min der ble bare trist, men jeg hadde heldigvis fine mennesker rundt meg som støttet meg igjennom dagene før jeg skulle reise hjem igjen. Bosnia er et vakkert land, men med en trist historie fra den grusomme krigen som herjet der. Bosniske mennesker er hyggelige og livlige, jeg skal garantert til Bosnia igjen <3

Det å reise, er virkelig spennende, det å oppleve nye land, mennesker og kulturer. Jeg har siden jeg var liten reist veldig mye, vært over 20 ganger i Tyrkia, vært flere ganger i Spania, Hellas og Egypt. Marokko, Bosnia, Tunisia. Sverige og Danmark er liksom ikke så spesielt syns jeg, vært ofte i Sverige, en eller to ganger i Danmark, og vært en gang i Kiel i Tyskland ( men da var hele gjengen dritings og gikk kun en tur ut for å spise i land i Tyskland før vi fortsatte festen i båten.. ) grøss!! Haha..

Egypt var utrolig spennende, vi tok et gammelt skrøpelig fly fra hurghada til Kairo, vi besøkte pyramidene. Det er virkelig et minne for livet. Vi var også på dagstur til Nilen, kjørte igjennom ørkenen.

Det verste minnet fra den turen var når dykkelæreren tvang oss med på båttur og kasta oss ut på havet, der de hadde sett hvithai. Haha, husker jeg nærmest gråt da.. 17 år gammel.. så fikk halve klassen matforgiftning, det var jo veldig morro å få.. lå i dusjen halve natta i fosterstilling å skrek, haha! Stakkars venninnen min, men vi hadde en suite så det hjalp litt på. Utrolig hvor sprø man er når man er ung, jeg og venninnen min hadde kledd oss i hijab og stakk fra klassen som hadde avtale om å se på et show på hotellet på kveldstid.. koko... læreren klikka totalt og vi ble nesten sent hjem til Norge igjen, men valgte å høre på læreren istedenfor å måtte bli på rommet hver kveld inntil vi skulle hjem.. eehhh... hadde mange fine bilder og videoklipp fra den reisen, søren at jeg ikke har det nå!

Jaja, hvis du kan reise så hopp i det. Vi må leve så lenge vi lever, og minnene har du alltid lagret i sjelen! <3

Sorg

Jeg har opplevd mye i livet, på godt og vondt. Derfor er jeg som jeg er.. en som over tenker, er over følsom.. føler alt veldig sterkt og dypt..sensitiv, sårbar og varsom. Jeg vet hva jeg trenger og ikke, jeg vet hva jeg vil ha, jeg vet min verdi og hva jeg fortjener.

Jeg har også kommet til et punkt der jeg har satt opp høye vegger rundt hjertet mitt, jeg åpner meg ikke lett lenger. Jeg er forsiktig, jeg har blitt kald på en måte. Det er fordi jeg er nødt å beskytte meg selv, jeg er veldig sliten mentalt pga mye som skjer i privat livet. Rett og slett utbrent. Men jeg ser fremdeles lyset i tunellen, for jeg vet at sannheten og kjærligheten alltid vinner.

Akkurat nå er jeg alene.

I dag føles det ut som all energi er ute av kroppen, etter en uke med mye diverse på det private, og en del trening. Vet ikke om jeg skal trene i dag, men været er nydelig og jeg bør i hvert fall gå en lang tur i den friske luften og se meg rundt i den vakre naturen nå på høsten. Jeg går rundt med en følelse av dyp sorg, og et hav at tårer som sloss for å komme ut. Men jeg holder de tilbake. Det gjør så vondt å gråte ut smerte, og jeg er den som må holde rundt meg selv når de først kommer..

Jeg skulle egentlig på en tyrkisk fest i Oslo i kveld, men jeg har ikke lyst, har ikke energi. Jeg dropper det, rett og slett. Det er viktig å lytte til kroppen..

Ha en fin lørdag <3

Autumn

Se sannheten i øynene

Jeg blir veldig preget av alt som skjer rundt oss i verden, som vi leser om, ser via dokumentarer og filmer fra virkeligheten. Også har vi jo alle ulike liv med ulike livserfaringer og opplevelser på godt og vondt. Vi går igjennom ulike stadier i livet og finner oss selv i situasjoner der man lurer på hvem man egentlig er, var og vil være.

I går hadde jeg en sånn dag hvor jeg så på en del vonde dokumentarer, jeg passet lillebroren min og når han sovnet brukte jeg tiden på og lese om diverse vondt rundt omkring i verden. Jeg blir fysisk uvel og kjente en sterk uro og angst. Folk sier at man ikke burde utsette seg for slikt fordi man blir jo bare dårlig av det, men jeg mener det er viktig for å kunne sette ting i perspektiv av sitt eget liv. Kjenne på andres smerte, se virkeligheten i øynene, ta det inn for så å komme sterkere ut av det.

Alle som er høysensitive forstår hva jeg prater om. Det er ikke bare bare, det å være høysensitiv og empat. Vi føler alt så mye sterkere, lever oss inn i andre menneskers liv og følelser, og for de som ikke er sånn kan vi virke overdramatiske og sprø fordi vi viser følelsene våre så sterkt. Men det er sånn vi er, og alle er unike på sin måte.

Jeg bryr meg om andre, jeg bryr meg om det som skjer i verden, og jeg syns det er flott å se at andre bryr seg, og snakker høyt om ting som er vondt, det viser veldig mye av hvordan en person er. Men i dag kjenner jeg at jeg må la alt ligge litt, jeg må tross alt tenke på meg selv også, samt se det vakre i livet, for det er også mye godhet. En pause fra nyheter og diverse annet som gjør vondt, det trenger jeg i dag.

Jeg har begynt å spise sunt igjen, gått ned noen kilo jeg gikk opp i sommer, og gleder meg til å bli friskere så jeg kan begynne å trene litt igjen. Dagene kan bli lange den uka ungene er hos faren sin, og særlig nå som jeg har hatt en forkjølelse og et kraftig besøk av tante rød.. ble helt slått ut denne gangen, det tar skikkelig på kroppen! Sagte men sikkert kommer jeg inn i trenings rutinene mine igjen og kostholdet er på plass igjen.

Man merker jo også på psyken når man kutter ut sukker og usunt fett igjen etter en dårlig periode med søppel mat og godis, og går tilbake til det sunne. Det er ikke enkelt, men jeg blir syk av feil mat, alkohol og snop. Det er ren gift for kroppen og psyken. Trening og riktig kosthold er medisin. Og gjør livet til mange mye lettere.

Ha en fin dag, og ta riktige valg for deg selv <3

All they want is M O R E

Vi klager på det meste. Fordi her i Norge er vi faktisk bortskjemt. Selvom mange lever med mindre penger enn andre så har vi det vi trenger for å overleve og de fleste kan leve et normalt liv selv med trang økonomi..

Ofte har jeg klagd på at jeg har vært mett, jeg klager på at jeg føler meg oppblåst når jeg har spist for mye. Jeg forteller meg selv at jeg er stygg og feit, men sannheten er at jeg er rik, fordi jeg kunne spise meg mett, mens det sitter mødre på gata gråtende og tigger i andre land uten mat og drikke å gi til sine barn. Jeg skammer meg. Ofte.

Jeg må gang på gang ta oppgjør med meg selv, hvordan jeg snakker til meg selv, hvordan jeg lar negative tanker styre meg enkelte ganger. Det er virkelig en skam. Jeg har alt jeg, alt jeg trenger. Jeg har alt å gi mine barn også, vi lider på ingen måte av sult eller mangel på klær og medisinsk hjelp.

Ofte gråter jeg, når jeg ser på nyhetene, når jeg leser om fattigdom og krig. Mest tenker jeg på de små sultne barna uten verken mat, vann eller klær. De har ikke en seng og sove i engang, og mange av de har heller ikke foreldre.

Jeg tenker på barn som blir mishandlet, som lider, jeg tenker så mye, jeg føler så dypt. Jeg blir sliten av mine egne tanker, men jeg har det godt. Jeg har mine problemer som alle andre, men det kan jeg selv gjøre noe med, og få hjelp. For her i Norge har vi det meste, men likevel så klager vi.

Jeg blir sliten av dette syke samfunnet vi lever i, se deg rundt, les om verdens sorger, og spør deg selv " hvor vondt har jeg det i forhold til det som skjer med andre " ?.

Jeg er sliten av kroppshysteriet, at alt skal være så perfekt. Hvilket press vi kvinner har på oss for å se perfekte ut, hele forbanna tiden. Jeg er lei av sexpress, drikkepress, og alt annet som har med kropp og sexualitet å gjøre. På Internett ser vi dette hver dag, og det skremmer meg at folk bryr seg mer om ræva til Kim kardashian enn barna som hyler etter fred i krigsherjede land verden rundt.

Jeg er perfekt fordi Gud skapte meg akkurat slik jeg er ment for å være. Aksepter meg, ta meg for den jeg er eller gå videre.

Vær takknemlig.

Jeg er sliten av å måtte forklare folk hvorfor jeg ikke jobber

Jeg er sliten av å måtte forklare folk hvorfor jeg ikke jobber, hvorfor ser du frisk ut? Spør mange. Jeg ble alvorlig syk som 15 åring etter å ha blitt bitt av insektet flått. Jeg har daglige smerter og en haug av andre fysiske plager og er ikke frisk selvom det ser sånn ut.

Det er også derfor jeg er 100% ufør. Ikke akkurat det livet jeg ønsket meg, men hva skal jeg gjøre med det? Ingen velger å bli syk. Jeg hadde helt andre planer, jeg ville ta utdannelse og jobb som alle andre.. jeg har også jobbet før, og gått på skole og dro til og med i militæret, men kroppen min sviktet meg, jeg hadde ikke energien til det. Uansett hvor sterk jeg ville det psykisk så kan man ikke tvinge en fysisk syk kropp.

Jeg har likevel fått til mye bra i mitt liv, og har et håp om å bli frisk nok til å ta utdanning og få meg en bra jobb. Jeg er fortsatt ung og så lenge det er håp er det liv.

Ingen kan forstille seg hvordan det er å leve med kroniske smerter daglig uten å oppleve dette helvete selv. Det er lite forståelse og empati for folk som lider av kroniske plager, vi blir kalt både late og mye annet ufint.. men vi er faktisk utrolig sterke. Det er ikke lett å leve med smerter og dårlig helse. Alle har sin historie! Vis litt respekt og forståelse!

Kjærlighet

My kind of art

Han knivstakk meg i ryggen!

Vi lå i sengen og skulle sove, og jeg følte en ekkel energi bre seg utover hele kroppen. Jeg kjente pulsen hans dundre avgårde, han var sint og hadde fått for seg et eller annet, og før jeg visste ordet av det snudde han seg på sekundet og dro kroppen min mot seg og holdt en kniv truende mot øvre del av ryggen min på venstre side. Jeg begynte å gråte og ble febrilsk mens jeg ba han om at dette måtte han ikke gjøre, jeg har barn! Skrek jeg.

Han hisset seg voldsomt opp og stakk meg inn i ryggen, så skar han meg nedover ryggraden. Smerten var grusom og jeg var sikker på at jeg nå skulle dø. Heldigvis var dette bare et mareritt, jeg våknet 5 i morges, totalt i ørska.. marerittet var så jævlig og føltes så ekte at jeg ikke hadde lyst å lukke øynene igjen.. men jeg sovnet.

Videre klarte jeg på merkelig vis å komme meg unna han, dette er en person jeg kjenner i virkeligheten og har hatt et slags "forhold" til. Jeg ble hentet av noen mennesker som skulle kjøre meg til sykehuset, og mens vi kjørte kom han plutselig kjørende bak bilen på en sparkesykkel som kjørte av seg selv.. bilen kjørte så sagte, og angsten bredte seg ut i hele kroppen. Jeg sank ned i setet og trakk en sort hette over øynene mine, og plutselig var vi ved et hus og der sto det politi utenfor. Vi gikk inn i huset, og da jeg kom inn kom jeg inn i et rom som var fult av små babyer og små barn, noen lå i sengene mens andre sto, de smilte mot meg og strakk armene opp mot meg. Energien i rommet var veldig fin, rolig og eventyrlig.. videre gikk jeg inn i et rom ved siden av, der satt det en rev. Den lusket seg innpå meg og strøyk kroppen og halen mot meg, og før jeg visste ordet av det kom det så mange vakre dyr rundt meg, og de viste meg uendelig mye kjærlighet. Til slutt ble de så intense at noen måtte komme å ta de vekk, marerittet var grusomt men endte så rart å vakker.

Hjernen vår er unik, og denne drømmen/marerittet har virkelig en enorm betydning for meg. Den vil fortelle meg noe. I det siste har jeg hatt ufattelig mange grusomme mareritt! Hjernen min renses rett og slett. Jeg har opplevd mye rart og vondt og dette ligger å gnager i underbevisstheten. Det er faktisk sunt for oss å ha mareritt, man må jobbe med det vonde man har opplevd, ikke legge lokk på det.

Ha en fin helg!

Religion, æresdrap, tvangsekteskap, barn og kvinner med hijab - Grov barne og kvinneundertrykkelse

Akkurat hva er religion, og hvem har skapt alle de forskjellige religionene med påfølgende regler av hva som er greit og ikke? Det er oss mennesker, det. Vi har lagd våre egne religioner, og regler ift hva som er greit og ikke innenfor alle de ulike religionene. Selv er jeg ikke religiøs, men jeg tror likevel på en skaper. Jeg vil ikke kalle skaperen for verken Jehova, sivah, buddah eller allah. Jeg vil gjerne si Gud, eller vår skaper.
 
Jeg er veldig for kvinners rettigheter, at kvinner skal bli hørt og respektert på lik linje som menn. Og når det kommer til bruk av hijab i Islam's religion må jeg slå i bordet. Tidligere i dag var den ei som ønsket diskusjon rundt bruk av barne hijab i en kvinnegruppe på facebook og jeg deltok i denne diskusjonen. Det jeg reagerte på er at flere ikke virker å forstå grunnlaget for bruk av hijab og hvilken dybde det ligger i det å bruke det. At små barn ned i 2 år's alder blir tvunget til å bruke dette er for meg helt sykt, og ekstremt undertrykkende.
I koranen er det påbudt at kvinner skal bære hijab for å ikke vekke seksuelle lyster i menn. Da var det ei som påsto at her i norge velger noen mødre å bruke hijab på sine små døtre fordi det er så mange pedofile her til lands, vel det har ingenting med saken å gjøre og pedofile finnes i alle land, og da spiller det fint lite rolle om barnet bærer hijab eller ikke, pedofile tenner på barn uavhengig hva de har på seg, så den var tynn. Det var også flere som sammenlignet det å bruke hijab på barn med pynt. Pynt? Virkelig? Hijab er ikke et leketøy og heller ikke et smykke du kan ta av og på deg når du ønsker det. Små barn har heller ikke evnen til å forstå på samme måte som voksne mennesker, så da blir dette hjernevasking av barn i mine øyne. Rett og slett tvang.
 
Ved bruk av hijab som voksen er du enten tvunget til å bruke det pga streng familie eller ektemann, eller så har vi i noen tilfeller de som ønsker å bruke det selv. Men fakta er og forblir at hijab er påbudt i koranen. Så kan de som ønsker påstå at det er frivillig, her må man forholde seg til fakta.
 
Jeg respekterer at mennesker er religiøse, og jeg har muslimske venner som jeg er utrolig glade i, men de lever ikke under så strenge regler. Men jeg liker ikke måten kvinner blir behandlet på i enkelte muslimske land. Det foregår mye grusomt, som tvangsekteskap og steining, for ikke å glemme barn som blir giftet bort til gamle menn, og æresdrap. Hvilken ære finnes det i mord? Det er ingen ære å drepe. Ekstremisme finnes dessverre i alle religioner og noen er verre enn andre.
 
Akkurat hva har religionen skapt blant oss mennesker? Krig, hat og besialske mord.
 
Selv har jeg prøvd hijab, og jeg syns jeg så fin ut med det. Men for meg blir det feil å gå rundt i dette da jeg ikke er troende muslim. Jeg er sikker på at mange vil bli sinte av dette innlegget, og det er greit. Vi har alle våre synspunkter, og det jeg har skrevet her er faktisk ren fakta.
________________________________________________________________________________________

Read in english..

 
Exactly what is religion and who has created all the different religions with subsequent rules of what is right and not? It's our people. We have made our own religions and rules for what is right and not within all the different religions. Even I'm not religious, but I still believe in a creator. I do not want to call the creator of neither Jehovah, Sivah, Buddhah, or Allah. I would like to say God, or our creator.
 
I am very much in favor of women's rights, that women should be heard and respected in the same way as men. And when it comes to using hijab in Islam's religion, I have to hit the table. Earlier today, it was one who wanted discussion about the use of the children hijab in a women's group on facebook and I participated in this discussion. What I responded to is that several do not seem to understand the basis for using hijab and what depth it is in using it. That young children down to 2 years of age are forced to use this is completely sick, and extremely oppressive to me.
 
In the Quran, women are required to wear hijab in order not to awaken sexual desire in men. Then there was one who claimed that here in Norway some mothers choose to use hijab on their little daughters because there are so many pedophiles here, well, that has nothing to do with the case, and pedophiles exist in all countries and that has little to do with if the child is wearing hijab or not, pedophile get's horny on children regardless of what they wear.

There were also some people who compared it to using hijab on children with decorations. Decorations? Really? Hijab is not a toy, nor a jewelery that you can put on and off when you want it. Little children also do not have the ability to understand just like adults, so this is brainwashing of children in my eyes. Simply forced.

 
By using hijab as an adult you are either forced to use it because of a strict family or husband, or in some cases we may want to use it ourself. But the facts are and remain that hijab is required in the Quran. So, those who wish to claim volunteers can relate to facts.
I respect the fact that people are religious and I have Muslim friends whom I love, but they do not live under such strict rules. I do not like the way women are treated in some Muslim countries. There is a lot of cruelty, such as forced marriage and stoning, not to forget children who get married to old men and honor killings. What honor is there in murder? It is no honor to kill. Extremism exists unfortunately in all religions and some are worse than others.
 
Just what has religion created among us humans? War, hatred and besial murder.
 
Even I've tried hijab, and I think I look beautiful with it. But it is wrong for me to go around like this because I'm not a believing Muslim. I'm sure many will get angry with this post and that's fine. We all have our views, and what I've written here is actually pure facts.

Me with hijab.


Les mer i arkivet » November 2017 » Oktober 2017
hits